Kategoriarkiv: Refleksjon

Refleksjoner over livet og alt som er i det. Om du ikke forstår refleksjonene mine, er det helt ok. Om du forstår dem eller kjenner deg igjen, er det hyggelig om du legger igjen noen ord i kommentarfeltet til innlegget. Kanskje kan refleksjonen vokse?

Nye veier

Publisert av
4

Når alt er nytt

Når jeg ikke vet hvor jeg er
– eller hvorfor jeg er der

Ikke aner hvem menneskene rundt meg er
eller hva de gjør der
Hva de vil, hva som driver dem

Når alt er nytt
og det er en gave å få være tilstede
Og jeg ikke helt forstår
hvorfor akkurat jeg er
akkurat her…
akkurat nå…

Når alt er nytt
Når jeg ikke aner hva jeg skal gjøre
Ikke aner hvor målet er
Men aner at inni
det ukjente…
Der er det

Svaret. Målet.

Og det kan nås…
Om jeg bare kan se det
og finne veien dit

Når alt er nytt
og jeg ikke vet
men bare aner

Da kan jeg virkelig kjenne
at jeg lever

Jeg ser deg nok

Publisert av
2

Jeg ser deg nok
Du sitter jo rett her, ved siden av meg
Har blitt stor – 17 ½ – nesten voksen
Øvelseskjører sammen med meg, og jeg trenger ikke passe på
Du er like trygg og rolig som du alltid har vært

Jeg ser deg nok
Der du planlegger russefeiringen
Sparer til russebuss – første gang jeg kjøper lodd til inntekt for slikt.
Og du lover at du helt sikkert garantert aldri har rørt alkohol.
Liksom – som om jeg ikke luktet det på deg da du kom hjem i kveld
Som om jeg ikke merker det.
En av dine få løgner. Men slik skal det jo tross alt være.

Jeg ser deg nok
Når du hopper på trampolina med jentene. I tussmørket.
For selv om du ikke bryr deg om hva andre mener, er det best slik.
Du hopper litt alene også i blant, kule saltoer og piruetter
Sterke unge friske ben, herdet av sykling og fotball
Stor gutt på liten trampoline.

Jeg ser deg nok
Smygende rundt hjørnene. Leiende på Henne.
Hun med mye sminke og magen bar, som pappa og jeg har gruet oss for i 10 år nå.
Hun du hvisker om i blant, men ikke vil ta med hjem. Ikke helt enda.
Men rødmen i kinnet ditt, glansen i blikket
Det holder for meg det.

Jeg ser deg nok
Så undres jeg. Hvorfor vet jeg ikke hva hun heter?
Hvorfor husker jeg ikke hvilken linje du går på videregående?
Hvorfor har du ikke skjeggvekst og dyp stemme som de andre gutta?
Hva skal du bli når du blir stor, har vi virkelig ikke snakket om det enda?

Jeg ser deg nok. Men når jeg nærmer meg, smiler du skjevt til meg og blir borte.
Jeg kan ikke lenger snakke med deg. Jeg kan ikke røre ved deg.
Det er lenge siden sist berøring nå. Veldig lenge.
Jeg savner deg. Men du er ikke borte. Jeg ser deg nok.

 

(Desember 2013)

Amor Fati

Publisert av
Svar

Amor Fati – elsk din skjebne

Leste dette diktet av Andre Bjerke i dag. Det grep meg. Vakkert og vemodig.

Ikke som en Cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet:
Amor Fati – elsk din skjebne.

Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel til andre stier!

Også smerten er din tjener.
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.

Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver lagt i dine hender.

En gang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig
vite: Dette har jeg villet
Alt som skjer meg, skjer rettferdig.

Si da, når din levegledes
grønne skog er gjenomvandret:
Intet vil jeg annerledes.
Intet ønsker jeg forandret.